Det store arveoppgjøret

Omgang: Ca 1 - 2 timer
Årstrinn: 10. årstrinn, vg1

Det store arveoppgjøret

Etter et dødsfall i familien vil det som regel komme et arveoppgjør for å fordele den avdødes gjenværende verdier. Som regel går denne fordelingen både greit og smertefritt, men i noen tilfeller kan det oppstå noen økonomiske utfordringer. For eksempel ved høy arveavgift, hvis det er flere arvinger eller hvis arvingene er uenige. Utfordringene handler som regel om hvordan arven skal fordeles, der verdien på arven spiller en vesentlig rolle.

8.-10. årssteg, 1T og 1P

  • Hvor stor er den totale verdien på arven?
  • På hvilken måte kan arven fordeles mellom arvingene?

 

8.-10. årssteg, 1T og 1P

  • Hvor mye kan vennen maksimalt få?
  • Hvor mye kan barna maksimalt få?
  • Hvor mye kan ektefelle maksimalt få?

1T og 1P

  • Hva vil arven være verdt hvis Martin lever i 7 år, og hvor mye kan vennen maksimalt få da? (VGS)

Martins eiendeler

  1.  En bil med følgende opplysninger:

    – Volvo XC60
    – Årsmodell: 2010
    – Km.stand: 60932

  2. Bolig med følgende opplysninger:

    – Område: Åsane, Bergen
    – Ca. 173 m2
    – 4 soverom

  3. En formue på kr. 2.780.544

 

Retningslinjer på fordeling av arv

Når det skal opprettes et testament vil testator (hvis han/hun har barn) kun kunne testamentere over 1/3 av det han/hun måtte etterlate seg, 2/3 går til barna. Det er derfor viktig at testator vet hvor mye han/hun sitter med av verdier og således hvor mye han/hun kan testamentere over. Dette kompliseres noe ved at testator kan testamentere over så mye han/hun vil hvis hver av arvingene arver kr 1 mill. hver. Altså en testator med 2 barn og en formue på kr 10 mill. testamentere kr 1 mill. til hver av barna, og så testamentere over de resterende kr 8 mill. til hvem han/hun måtte ønske. Selv om dette innebærer at barna kun blir sittende igjen med 1/5.

Ved (mindre) arveoppgjør vil avdødes ektefelle ha rett på en minstearv tilsvarende 4 G (Folketrygdens grunnbeløp), dette selv om eventuelle livsarvinger ikke vil få noe. Et beregningsspørsmål er da hvorvidt ektefellens alminnelige arvelodd (1/4) er større eller mindre enn 4 G.

Informasjonen er hentet fra arvehjelpen.no med bistand fra advokatfirmaet Schølberg 03.02.2014

Aktuelle kompetansemål 8-10. årstrinn

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere data og vise kjeldekritikk.
  • Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje.

 

Aktuelle kompetansemål 1T-Vg1

Tal og algebra

  • vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte

 

Aktuelle kompetansemål 1P-Vg1

Tal og algebra

  • gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er
  • Utstyr: PC eller nettbrett og muligheten til å vise film

Denne lærerveiledningen må sees på som tips til hvordan du kan gjennomføre dette undervisningsopplegget, og må tilpasses den enkelt elevgruppe.

Start timen med å vise filmen for elevene. Filmen setter oppgaven i en kontekst og vil sammen med beskrivelsen om oppgaven gi elevene informasjon som de vil trenge for å løse oppgavene. Det er derfor viktig at læreren går igjennom denne informasjonen med elevene, eller at elevene gjør det selv for eksempel i grupper.

Det kan lønne seg å avklare noen begreper med elevene. Begreper som arv, arveoppgjør, statens grunnbeløp, testamente og testator, er sentrale i oppgaven og bør diskuteres i forkant.

For å hjelpe elevene i gang kan læreren diskutere med elevene hvordan man kan finne ut den totale verdien av arven. Det handler om hvilken nettside som gir de beste opplysningene, og hvilke opplysninger som er viktige å forholde seg til når man søker.

Det er viktig at læreren legger vekt på argumentasjon for hvorfor elevene kom fram til resultatene, både med tanke på kildebruk og beregning. Argumentasjon blir her en stor del av besvarelsen, noe som må presiseres for elevene før de setter i gang.

Sett av nok tid til oppsummering og gjennomgang av elevenes besvarelse på slutten av timen. Vi anbefaler minst 20 min. Det er viktig at læreren legger opp til at elevene får høre hverandres løsningsstrategier og diskutere likheter og forskjeller. Elevene/gruppene vil komme fram til mange ulike løsninger basert på ulike valg gjennom løsningsprosessen. Derfor er det viktig at elevene argumenterer for sine besvarelser og kan gjøre rede for hvordan de kom fram til sin løsning.

Elevspørsmålene som presenteres over er kun forslag til oppgaver som elevene kan arbeide med. Det er heller ikke nødvendig å arbeide med alle oppgavene, men vi anbefaler at de to hoveoppgavene gjøres først. Under ekstraspørsmål er det en oppgave som er best tilpasset Vg1.

Relaterte læringsressurser

Filtrer etter: