Næringsmiddelteknolog

Omgang: 2-3 timer
Årstrinn: 8-10. årstrinn

I dette undervisningsopplegget får elevene jobbe med ulike stoffer i mat, drikke og andre husholdningsartikler. De skal måle surhetsgrad i ulike drikkevarer, ta bilder av merkede husholdningsartikler i hjemmet, og sortere disse etter egenvalgte kriterier. De lærer om miljøgifter og faren ved at slike tas opp i næringskjeden og kan utsette oss for helseskader. I tillegg får de innblikk i næringsmiddelteknologens rolle i å sikre trygg mat som er bra for oss.

La elevene se introduksjonsfilmen. Spørsmålene på slutten av filmen kan gjerne tas opp i plenum allerede i starten, men er også tenkt som hjelpsomme til oppsummering etter at hele opplegget er gjennomført.

Bakgrunnstoff

Næringsmiddelteknolog

Dette undervisningsopplegget er tenkt å blant annet gi elevene innblikk i rollen næringsmiddelteknologer spiller i å gjøre maten vår trygg og bra for oss. Utdanning.no skriver følgende om næringsmiddelteknolog:

«Mat er en av verdens viktigste ressurser, og det er viktig at matbransjen har kunnskap til å håndtere ressursene på best mulig måte. En næringsmiddelteknolog er en ingeniør som skal passe på at utviklingen og produksjonen av mat og næringsmiddel skjer på en trygg og helsefremmende måte. Kvaliteten på matprodukter henger nøye sammen med livet dyret eller planten har levd før den ligger på disken i butikken. Jordsmonn, avl, fôring, håndtering, vaksinering og eventuelle sykdommer påvirker kvaliteten på maten. Vanlige arbeidsoppgaver for en næringsmiddelteknolog er å vurdere kvaliteten på maten fra det er et råstoff til det er et ferdig produkt. Det gjøres ved å ta analyser av maten underveis, fra det er et råstoff, for eksempel et ertefrø i jorden, til maten ligger i butikken. Det kan også gjøres ved at du kontrollerer produksjonsprossen underveis, ved for eksempel å måle bakterienivået i maskinene som brukes til å slakte dyr.»

Giftige stoffer

Gift er en substans som i en viss konsentrasjon er skadelig eller dødelig for levende organismer. Dette skjer ved at den forstyrrer, stopper eller ødelegger muligheten til å utføre en livsviktig prosess i organismen.

Giftstoffer som kan oppstå under gitte omstendigheter i naturen kalles toksiner. Enkelte bakterier, planter, sopper og dyr kan bruke toksiner til å forsvare seg eller som angrepsmiddel for å skaffe seg mat.

Gift kan brukes til bekjempelse av skadedyr eller ugress, kjemisk krigføring, henrettelse av dødsdømte fanger eller som medisin. Gift er blitt brukt ved attentat, mord, selvmord og henrettelse. Giftstoffet vil i slike tilfeller spises, drikkes (Sokrates), inhaleres (gasskammer), eller injiseres (giftsprøyte). Miljøgifter er giftstoffer som kan hope seg opp i næringskjeden. De er ofte tungt nedbrytbare, og kan dermed gjøre skade over lang tid, i mennesker, dyr og livsmiljøet.

Det kan være vanskelig for myndigheter, nasjonalt og internasjonalt, å holde tritt med alt som blir «funnet opp» av nye produkter og tilsetninger. Eventuelle skadevirkninger kommer først etter lang tid. Det er også mange hensyn som skal veies opp mot hverandre når man vurderer hva som skal godkjennes for produksjon og ikke: samfunnets behov, arbeidsplasser, og det kan være vanskelig og tidkrevende å dokumentere årsakssammenhenger for virkninger på mennesker, dyr og naturen forøvrig.

Sentrale begreper

Syre
Base
Indikator
Påvise
pH
Sortere
Kategorisere
Egenskaper

 

Beskriv og kategoriser: Hvem skal ut?

La elevene gå i grupper eller to og to og se på disse bildene. Hvilket bilde skiller seg fra de andre og skal ut?

Elevene skal diskutere og kategorise bildene etter egenskaper eller kjennetegn de selv blir enige om på gruppen. For eksempel etter farge, form, bruk, materiale, eller annet. La hver gruppe forklare for klassen hvilke egenskaper/kjennetegn de har brukt i sorteringen og hvorfor.

Hensikten med oppgaven er å la elevene trene på å bruke kjennetegn og egenskaper for å beskrive, sortere og kategorisere objekter.

 

 

 

En næringsmiddelteknolog kan blant annet analysere tester av ulike næringsmidler, for eksempel for å bedømme om maten/drikken er trygg, bra for helsa, eller kan gi oss mulige skader.

Sett fram 6-10 ulike typer «vann» og brus, heriblant flere vanntyper, med og uten kullsyre.

  • La elevene forsøke å kategorisere dem basert på kriterier de selv velger. Det kan være smak, merking, utseende, innhold …
  • La elevene teste samtlige drikkevarer med pH-papir, helst etter selv å ha lagd hypoteser de vil undersøke. La dem presentere resultatene systematisk, for eksempel i tabell, diagram eller lignende, og gjerne lage en rangering av pH-verdi.
  • Dukker det opp resultater de blir overrasket over?
  • Hva forteller testen om produktene?
  • På hvilke måter kan pH i drikke påvirke helsa vår?

La elevene gjerne dele resultatene med resten av klassen i en liten forskningskonferanse.

 

 

Film om miljøgifter

Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden kan til slutt ende opp i maten eller drikken vår. La elevene se filmen om miljøgifter  før de skal ta bilder av merkede husholdningsartikler hjemme og på butikken.

Dette kan med fordel skje på slutten av en time, slik at elevene kan ha i lekse å ta bilder.

Merking av husholdningsprodukter: Dokumentering og sortering

La elevene gå gjennom ulike rom hjemme og ta bilder med telefonen av ulike husholdningsprodukter: Mat, drikke, flasker med rengjøring, såpe, kremer, kosmetikk, vaskemidler, mm. Få med bilde av merking over hva produktene inneholder og eventuelle faresymboler eller miljømerkinger.

Elevene kan eventuelt også ta en tur i den lokale butikken. Ta bilder der også av 15-20 ulike produkter og merkingen på beholderne av hva de inneholder. Prøv å ta bilder av mange forskjellige merkinger og produkter.

Be så elevene (hjemme eller på skolen) sortere bildene etter kriterier de selv velger:

  • Hva slags inndeling eller klassifisering synes de er mest hensiktsmessig? Hvorfor?
  • La dem sammenligne sine bilder og sortering med det en annen elev har gjort.

Diskuter i plenum

Plukk opp igjen spørsmålene fra filmen på førstesida. Kanskje kan elevene se den en gang til. Diskuter og oppsummer i plenum det dere har vært igjennom i opplegget:

  1. Hvordan kan du vite hvilke stoffer som er i det du spiser og drikker?
  2. Hva betyr symbolene mat og husholdningsartikler av og til er merket med?

 

Les om næringsmiddelteknolog på velgriktig.no.

Du finner også rollemodeller på rollemodell.no som er utdannet som næringsmiddelteknolog.

Tore Morten Remman

Anne Ragnhild Thomlevold Rønning

 

Kompetansemål

Forskerspiren

  • formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Fenomener og stoffer

  • undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger
  • undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper
  • planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff

Tips til gjennomføring

Bakgrunnsstoff

Bakgrunnsstoffet kan brukes som en del av lærerens introduksjon til elevene, eller leses direkte av elevene selv.

Alle stoffer er kjemiske stoffer

I opplegget fokuserer vi blant annet på potensielle farer knyttet til enkelte kjemiske stoffer. Mange elever er kanskje allerede vant til å tenke på kjemiske stoffer som noe unaturlig eller farlig. Derfor er det viktig å påpeke at alle stoffer er kjemiske stoffer. Sitronsyre, sukker og koksalt eller alle kjemiske stoffer. De kan kjøpes i dagligvareforretninger og blir brukt i matlaging. Derfor kalles de næringsmidler. Disse tre stoffene er også vanlige i laboratorier. Der kaller vi stoffene for kjemikalier. Et kjemikalium kan altså være et helt ufarlig stoff. Et kjemikalium er et hvilket som helst kjemisk stoff i et laboratorium.

Et naturlig stoff er et stoff som blir dannet i naturen. Sitronsyren i en sitron er et eksempel på et naturlig stoff. Det er sitronsyren som gir den sure smaken. Også soppgifter og slangegifter er eksempler på naturlige stoffer. Det er derfor ikke slik at alle naturlige stoffer er bra for oss.

Elevforsøk med surhet i husholdningsprodukter

Tips til analyser av surhet i husholdningsprodukter på naturfag.no finner du her.

Hvem skal ut?

Veiledning til «Hva eller hvem skal ut» på naturfag.no

Faglig forklaring på forskjellen mellom fysisk forandring og kjemisk reaksjon

Fra naturfag.no: «Det er viktig å skille mellom fysiske forandringer og kjemiske reaksjoner. Når et stoff forandrer fasetilstand som vann fra fast stoff til væske og til gass, er det hele tiden det samme stoffet H2O. Når ved brenner, skjer det en kjemisk reaksjon der bindinger brytes og nye bindinger dannes, og vi får nye stoffer.

Elevene omgås også mange stoffer som ikke skifter fase fra fast, til flytende og til gass ved oppvarming. Et eksempel er ved (tre), ved oppvarming skjer det en kjemisk reaksjon og veden blir borte ved at stoffene blir omdannet til andre stoffer i gassfase eller ligger igjen som et nytt fast stoff, aske.»

Relaterte læringsressurser

Filtrer etter: