I dette opplegget får elevane
- lese ein fagtekst om naturfag og samfunn og trekkje ut relevant informasjon frå denne
- lære om korleis solstormar virkar inn på samfunnet på små og potensielt store måtar
- lære om yrke som jobbar med å forstå solstormar og førebu og løyse problem som kan oppstå pga. solstormar
- innhente, tolke og trekkje slutningar frå naturfaglege sanntidsdata
- bruke sanntidsdata om jordas magnetfelt til å vurdere om det er naudsynt å korrigere kompasset for å gjennomføre ei tenkt boring etter gass i Barentshavet
- eit innblikk i korleis ein boreingeniør brukar naturfag i jobben sin
Undervisningsopplegget er utvikla av Naturfagsenteret i samarbeid med Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium, UiT – Norges arktiske universitet.
I dette undervisningsopplegget får elevene jobbe med ulike stoffer i mat, drikke og andre husholdningsartikler. De skal måle surhetsgrad i ulike drikkevarer, ta bilder av merkede husholdningsartikler i hjemmet, og sortere disse etter egenvalgte kriterier. De lærer om miljøgifter og faren ved at slike tas opp i næringskjeden og kan utsette oss for helseskader. I tillegg får de innblikk i næringsmiddelteknologens rolle i å sikre trygg mat som er bra for oss.
La elevene se introduksjonsfilmen. Spørsmålene på slutten av filmen kan gjerne tas opp i plenum allerede i starten, men er også tenkt som hjelpsomme til oppsummering etter at hele opplegget er gjennomført.
Denne pedagogiske ressursen handler om ebola og er et tverrfaglig undervisningsopplegget i naturfag og matematikk.
I naturfagsdelen skal elevene undersøke hvordan vaksiner fungerer og risiko knyttet til vaksinering. I matematikkdelen skal elevene undersøke hvordan sykdommen ebola har rammet landene Guinea, Liberia og Sierra Leone ved å analysere datamateriale fremstilt med tabeller og grafer, og drøfte ulike årsaker til utviklingen.
Ressursen er bygget opp slik at matematikkdelen bygger på naturfagsdelen. Opplegget i naturfag bør derfor gjennomføres først.
I tillegg er det en film om en barnelege som forteller om sine erfaringer fra arbeidet i Sierra Leone:
Naturfagsdelen er hentet fra nettsiden: http://www.engagingscience.eu/no/ Der kan du også finne andre pedagogiske ressurser for naturfag.
I dette undervisningsopplegget får elevane
- lese, tolke og bruke sanntidsdata til å varsle nordlys
- bruke kunnskap om nordlys, magnetisme, sola og atmosfæren
- lære om korleis fysikarar og meteorologar tek i bruk data frå satellittar og andre kjelder til å sette saman informasjon for forbrukarar
- sjå eksempel på yrke der temaet for opplegget er relevant, og sjå portrett av rollemodellar som studerer eller jobbar med dette eller relaterte problemstillingar
- forhåpentlegvis oppleva å sjå vakkert nordlys etter sjølv å ha varsla det
Læringsressursen er utvikla i samarbeid mellom NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring), Hanne Sigrun Byhring (tidlegare UiT) og Naturfagsenteret.
Bilde: Nordlys over Saltstraumen. Foto: Synne Marie Solstad Tømmerberg
Om Naturfag
Naturfag handlar om korleis verda er skrudd saman, frå ørsmå partiklar til enorme galaksar. Det handlar om korleis liv er fine samspel av lys, vatn, planter og dyr. Naturfag forklarer korleis menneskekroppen virkar, i mange komplekse system. Det fortel oss om jordas historie, og om artar som levde her før. Naturfag let oss undrast om alt vi enno ikkje veit om naturen, og om korleis vi kan prøve å finne det ut.
Naturfag handlar også om korleis det moderne samfunnet gjer bruk av den fysiske verda. Naturfag hjelper oss med å laga trygge tunnellar, og let oss forutseie korleis veret kjem til å bli. Det hjelper oss med å finne og behandle sjukdommar, men også med å unngå å bli sjuke. Naturfag fortel oss korleis vi kan bruke energien i vind, vatn, olje, sol og avfall. Og saman med andre fag, kan naturfag hjelpe oss fram mot ei berekraftig utvikling. Det finns med andre ord eit utal varierte yrkesmulegheiter innan naturfag. «Hva kan jeg bli med realfag» skal vise dei fram.
Viss ein ønskjer å finne ut meir om korleis ulike yrke gjer bruk av naturfag, kan desse sidene vera til hjelp:
Korleis blir kroppen til ein astronaut påvirka av å vera på den internasjonale romstasjonen (ISS)? Kva må astronautane passe på for å halde seg friske på ISS? Desse spørsmåla skal vi prøve å få svar på i dette undervisningsopplegget som ligg på naturfag.no.
Opplegget knyttar det særegne tilveret på ISS til korleis kroppen fungerer. Det tek for seg vektløyse og fritt fall, og ser for eksempel på kvifor astronautane kan bli kvalme på grunn av romsjuke. Elevane får utforske balansesansen og sirkulasjonssystemet, og dei får jobbe med korleis musklar og skjelett er bygd opp og virkar. Samtidig får elevane innblikk i livet som astronaut, og dei får sjå at folk som jobbar med fysiologi er viktige samarbeidspartnarar for astronautar.
Undervisningsopplegget inneheld blant anna praktisk utforskande arbeid, skriving av korte tekstar, og filmsnuttar som viser livet på ISS. Ressursen er delt inn i fleire delar som kan brukast kvar for seg. I tillegg til kompetansemål i naturfag, kan opplegget også egne seg til kompetansemål i kroppsøving (sjå Mål og veiledning).
Du finn ressursen på naturfag.no her.
Læringsressursen er utvikla av Abdul Basit Mohammad ved CIRiS (Centre for Interdisciplinary Research in Space).
Forskerspiren
Hovedområdet Forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå gjennom å lage hypoteser, ved å eksperimentere og observere, diskutere, vurdere og argumentere. Undersøkelser viser at barn og unge liker denne måten å arbeide på. Naturfag må ikke framstå som noe endelig gitt hvor ”naturvitenskapens fasit” refereres. Naturvitenskapelig kunnskap er kunnskap i utvikling. Noe er det enighet om, andre resultater diskuteres heftig.
Anvendelse av fagområdet Forskerspiren i yrkeslivet
Mange starter sine forskerkarrierer som stipendiater etter endt mastergrad. Dette betyr at de forsker på et spesielt fagområde, blir spesialister og får en doktorgrad. Doktorgrad er den høyeste akademiske tittelen i Norge og det finnes forskere innenfor alle fagfelt.
For tips og informasjon om flere yrker innenfor realfag og området Forskerspiren, gå inn på velgriktig.no
Samarbeid med den lokale tannklinikken i jakta på ein eplejuice som ikkje skadar tennene. Sjå korleis elevar på Kongerød ungdomsskole undersøkte syrenivå i drikkke, og lærte om syreskader på tennene hos Skien tannklinikk. Finn ein vri som passar til din skule og ditt lokalmiljø.
Dette er eit undervisningsopplegg frå Lektor2. Les meir om opplegget her.
Sjå rettleiing og erfaringar frå prosjektet på Lektor 2 sine sider.
Læreplan i naturfag
Etter 10. årstrinn
Forskerspiren
Kropp og helse
Fenomener og stoffer
I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.
Eksempler på anvendelse av fagområdet Forskerspiren i yrkeslivet
Mange starter sine forskerkarrierer som stipendiater etter endt mastergrad. Dette betyr at de forsker på et spesielt fagområde, blir spesialister og får en doktorgrad, som er den høyeste akademiske tittelen i Norge. Det finnes forskere innenfor alle fagfelt.
For tips og informasjon om flere yrker innenfor realfag og området Forskerspiren, gå inn på velgriktig.no
Dette er en læringsressurs fra Kunnskapsfilm, og en av flere filmer i «Bioteknologiskolen». I filmen møter vi forskere innen bioteknologi, og får se hvordan de bruker levende organismer og systemer til å skape nyttige produkter. Denne filmen handler om veien fra grunnforskning på sædcellers bestanddeler og egenskaper, til utvikling av p-piller for menn. Ressursen inneholder oppgaver til filmen, tilpassa læreplanen i aktuelle fag (se Lærerveiledning).
