I dette opplegget får elevane
- lese ein fagtekst om naturfag og samfunn og trekkje ut relevant informasjon frå denne
- lære om korleis solstormar virkar inn på samfunnet på små og potensielt store måtar
- lære om yrke som jobbar med å forstå solstormar og førebu og løyse problem som kan oppstå pga. solstormar
- innhente, tolke og trekkje slutningar frå naturfaglege sanntidsdata
- bruke sanntidsdata om jordas magnetfelt til å vurdere om det er naudsynt å korrigere kompasset for å gjennomføre ei tenkt boring etter gass i Barentshavet
- eit innblikk i korleis ein boreingeniør brukar naturfag i jobben sin
Undervisningsopplegget er utvikla av Naturfagsenteret i samarbeid med Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium, UiT – Norges arktiske universitet.
Hva jobber en medisinsk fysiker med? Espen Rusten er stipendiat innen biofysikk og medisinsk fysikk på UiO. Her forteller han om hvordan fysiske prinsipper og teorier brukes i medisinfaget. Foredraget er laget for fysikkelever, men kan godt brukes også til elever i Vg1.
I dette undervisningsopplegget får elevane
- lese, tolke og bruke sanntidsdata til å varsle nordlys
- bruke kunnskap om nordlys, magnetisme, sola og atmosfæren
- lære om korleis fysikarar og meteorologar tek i bruk data frå satellittar og andre kjelder til å sette saman informasjon for forbrukarar
- sjå eksempel på yrke der temaet for opplegget er relevant, og sjå portrett av rollemodellar som studerer eller jobbar med dette eller relaterte problemstillingar
- forhåpentlegvis oppleva å sjå vakkert nordlys etter sjølv å ha varsla det
Læringsressursen er utvikla i samarbeid mellom NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring), Hanne Sigrun Byhring (tidlegare UiT) og Naturfagsenteret.
Bilde: Nordlys over Saltstraumen. Foto: Synne Marie Solstad Tømmerberg
Om Naturfag
Naturfag handlar om korleis verda er skrudd saman, frå ørsmå partiklar til enorme galaksar. Det handlar om korleis liv er fine samspel av lys, vatn, planter og dyr. Naturfag forklarer korleis menneskekroppen virkar, i mange komplekse system. Det fortel oss om jordas historie, og om artar som levde her før. Naturfag let oss undrast om alt vi enno ikkje veit om naturen, og om korleis vi kan prøve å finne det ut.
Naturfag handlar også om korleis det moderne samfunnet gjer bruk av den fysiske verda. Naturfag hjelper oss med å laga trygge tunnellar, og let oss forutseie korleis veret kjem til å bli. Det hjelper oss med å finne og behandle sjukdommar, men også med å unngå å bli sjuke. Naturfag fortel oss korleis vi kan bruke energien i vind, vatn, olje, sol og avfall. Og saman med andre fag, kan naturfag hjelpe oss fram mot ei berekraftig utvikling. Det finns med andre ord eit utal varierte yrkesmulegheiter innan naturfag. «Hva kan jeg bli med realfag» skal vise dei fram.
Viss ein ønskjer å finne ut meir om korleis ulike yrke gjer bruk av naturfag, kan desse sidene vera til hjelp:
Sunniva Rose forklarer hvordan vi lager atomkraft.
Her kan dere lese et portrettintervju med Sunniva Rose på Naturfag.no
Hovedområdet dreier seg om ulike typer stråling, og om hvordan disse er involvert i en del fenomener i naturen. Området tar for seg drivhuseffekten og dens betydning for klima, samt ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola. Teknologisk og medisinsk bruk av ioniserende stråling blir tematisert. Området tar også for seg elektromagnetisk stråling som kilde til informasjon om verdensrommet.
Anvendelse av fagområdet Stråling og radioaktivitet i ulike yrker
Stråling og radioaktivitet er aktuelt både for dem som jobber med mennesker og teknologi innenfor helsesektoren, for dem som jobber med drivhuseffekt og klima, og for mange som jobber med forskning innenfor kjernefysikk eller kosmologi.
Under finner du eksempler på yrker der Stråling og radioaktivitet er et fokusområde i arbeidshverdagen.
For tips om flere yrker innenfor realfag og Stråling og radioaktivitet, gå inn på velgriktig.no
Klima er endringer av vær over tid. De ulike delene av klimasystemet avhenger av og påvirker hverandre gjensidig. Klimaet har alltid endret seg, og mange faktorer, både naturlige og menneskeskapte, spiller inn. De siste 30–40 årene har vi sett at klimaet endrer seg raskere enn naturlige årsaker alene kan forklare, og vi har mange observasjoner på at det har skjedd en global oppvarming. FNs klimapanel er nesten helt sikre på at den viktigste forklaringen ligger i menneskelig aktivitet som fører til økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, og som bidrar til en forsterket drivhuseffekt.
Dette er en læringsressurs fra Kunnskapsfilm. I filmen møter vi en statsmeteorolog, en glaciolog og en klimaforsker, som alle jobber med klimasystemet. Ressursen inneholder også oppgaver til filmen, tilpassa læreplanen i aktuelle fag (se Mål og veiledning).
