Ebola

Omgang: 2-4 skoletimer
Årstrinn: 10. årstrinn, vg1

Denne pedagogiske ressursen handler om ebola og er et tverrfaglig undervisningsopplegget i naturfag og matematikk.

I naturfagsdelen skal elevene undersøke hvordan vaksiner fungerer og risiko knyttet til vaksinering. I matematikkdelen skal elevene undersøke hvordan sykdommen ebola har rammet landene Guinea, Liberia og Sierra Leone ved å analysere datamateriale fremstilt med tabeller og grafer, og drøfte ulike årsaker til utviklingen.

Ressursen er bygget opp slik at matematikkdelen bygger på naturfagsdelen. Opplegget i naturfag bør derfor gjennomføres først.

I tillegg er det en film om en barnelege som forteller om sine erfaringer fra arbeidet i Sierra Leone:

Naturfagsdelen er hentet fra nettsiden: http://www.engagingscience.eu/no/ Der kan du også finne andre pedagogiske ressurser for naturfag.

I denne delen av undervisningsopplegget skal elevene undersøke hvordan vaksiner fungerer og risiko knyttet til vaksinering. Elevene skal delta i en utprøving av en ny vaksine og samle opplysninger fra ulike kilder, veie fordeler mot farer og bruke kunnskaper de har om gener til å avgjøre om de bør ta denne risikoen.

Opplegget er utviklet av engage (engage.no) og nedenfor vil du finne lærerveiledning med elevaktiviteten og en poweroint-presentasjon som kan brukes i undervisningssammenheng

Ebola – Lærerveiledning og elevaktivitet naturfag

Powerpoint-presentasjon

I denne delen skal elevene se på hvordan utviklingen av sykdommen ebola har rammet landene Guinea, Liberia og Sierra Leone, og diskutere årsaken til utviklingen. Videre skal elevene bruke statistikk til å se på hvordan utviklingen av sykdomsspredningen kunne blitt annerledes med tilgjengelig vaksine på et tidlig stadium.

Her finner du excellarket med datamateriale som du trenger for å løse oppgavene

excellark

Datamaterialet i excellarket er hentet fra who.no og er reelle tall fra et utvalg av WHO sine rapporter. Hvis du ønsker å se nærmere på datamaterialet kan du finne det her:

http://apps.who.int/gho/data/view.ebola-sitrep.ebola-summary-latest?lang=en

  1. Hvordan vil du beskrive utviklingen av antall smittede tilfeller og antall døde så langt i landene Guinea, Liberia og Sierra Leone?
  2. Hvordan tror du utviklingen kommer til å se ut de neste månedene? Kan du lage et funksjonsuttrykk for den videre utviklingen?
  3. Studer datamaterialet og se om du legger merke til noen spesielle endringer. Hvilke enderinger finner du og hva kan være årsaken til disse?
  4. På hvilken måte kan en slik statistikk over antall smittede og døde ha av verdi for bioteknologer og epidemiologer?

For å bekjempe sykdommer blir det blant annet laget vaksiner. I naturfagstimen snakket vi om at effekten av vaksinene varierer avhengig av sykdommen. Influensavaksiner har for eksempel omtrent 60% effektivitet, mens vaksiner mot andre sykdommer som meslinger, kusma og røde hunder har en mye større effektivitet på godt over 95%.

En vaksine for ebola var utviklet på et ganske tidlig stadium, men ble ikke tatt i bruk fordi effekten var for lav og bieffektene for mange og for farlige.

  • Hvordan ville antall smittede tilfeller utviklet seg dersom bioteknologene likevel hadde gitt grønt lys for en vaksine med 63% effektivitet i årsskiftet 2014/2015?
  • Bør en vaksine gis ut selv om effekten er lav og bivirkningene mange og farlige?

Her ser vi bort ifra momenter som at:

– smitte kan skje via dyr

– flokkimmunitet

– ulik grad av smittsomhet

– vaksiner med ulik varighet og effekt

 

I arbeidet med å bekjempe Ebola er det personer fra mange ulike yrker som deltar. For eksempel vil sykepleiere og leger behandle syke pasienter, mens molekylærbiologer og forskere utvikler nye medisiner og vaksiner.

Her kan du se noen av de mange yrkesgruppene som deltar i arbeidet med å bekjempe Ebola.

Cellebiolog

Lege

Sykepleier

Bioingeniør

Bioteknolog

Læreplanmål

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn naturfag

Forskerspiren

  • forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
  • identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk

Mangfold i naturen

  • forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer

Aktuelle kompetansemål etter Vg1 naturfag

Forskerspiren

  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

Bioteknologi

  • gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
  • sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse

Aktuelle kompetansemål etter 10 årstrinn matematikk

Tal og algebra

  • analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein formålstenleg måte

Funkjsonar

  • lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar

Aktuelle kompetansemål etter 1P – Vg1 matematikk

Tal og algebra

  • vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg mate

Funkjsonar

  • lage, tolke og gjere greie for funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske funksjonar og finne uttrykk for tilnærma lineære samanhengar, med og utan bruk av digitale verktøy

Aktuelle kompetansemål etter 1T – Vg1 matematikk

Tal og algebra

  • tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar

Funkjsonar

  • undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og tolke den praktiske verdien av resultata

Lærerveiledning

Denne lærerveiledningen må sees på som tips til hvordan du som lærer kan gjennomføre dette undervisningsopplegget, og må tilpasses den enkelt elevgruppe.

Lærerveiledning for naturfagsopplegget

Denne lærerveiledningen finner du under fanen «Opplegg naturfag».  Der vil du også finne elevaktivitetene og en powerpoint-presentasjon som du kan bruke i undervisningssammenheng.

Lærerveiledning for matematikkopplegget

Start opplegget med å ta opp tråden fra naturfagstimen om ebola. Snakk om hvordan tilstanden er og hvordan den har vært siden sykdommen brøt ut i de tre landene Guinea, Liberia og Sierra Leone.

Forslag til nettsider som kan brukes i forbindelse med samtalen:

  • http://www.nrk.no/nyheter/1.11799785
  • http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs103/en/

Deretter presenteres tabellen (Excel) med oversikten over antall smittede tilfeller og antall døde i Guinea, Liberia og Sierra Leone for elevene. Velg om du vil benytte det hele og fulle datamateriale eller tilpasningen som er gjort. Elevene tar utgangspunkt i datamaterialet når de løser oppgavene. Diskuter med elevene om hva den grafiske fremstillingen viser. Her er det spesielt viktig å diskutere x-aksen. Avstanden mellom punktene på x-aksen er like, men verdiene øker ikke konstant. I tillegg viser datoene at målingene ikke er foretatt med like tidsintervaller. Det gjør at grafene ikke viser et nøyaktig bilde på hvordan utviklingen har vært av antall døde/smittede. Likevel kan man se tendenser som det kan trekkes valide konklusjoner fra. Disse oppdagelsene er det viktig at elevene gjør, og læreren må legge til rett for det ved å stille reflekterende spørsmål som:

  • Hva er det grafen forteller oss?
  • Gir den et godt bilde av virkeligheten? hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Hva kunne vært gjort annerledes for å få en mer nøyaktig framstilling?
  • Kan vi trekke noen konklusjoner?

Elevene svarer på oppgave 1 og 2.

Det finnes et verktøy i excell som gjør det mulig for elevene å finne funksjonen som passer best grafene. Her bør læreren gjøre et valg på bakgrunn av målet for timen om elevene selv skal lage funksjonsuttrykkene, eller om elevene skal bruke verktøyet i excell. Verktøyet i excell kan for eksempel brukes til å gjøre elevene kjent med ulike funksjoner, hvilke egenskaper de har, og hva som gjør at enkelte typer funksjoner passer bedre enn andre for en gitt graf. Blant annet passer utviklingen av antall smittede tilfeller i Sierra Leone med en logaritmisk funksjon. Studer datamaterialet (excellarket) sammen med elevene, eller gruppevis, og se etter spesielle endringer. Her bør elevene blant annet legge merke til mønster i endringene som videre kan relateres til egenskaper til ulike funksjoner. Elevene bør også legge merke til at utviklingen antall smittede tilfeller i Sierra Leone har en mer markant økning fram til nyttårsskiftet, før det slakker mer ut. Det kan også være interessant å se på antall døde i Sierra Leone i perioden 14.-17. desember. Datamaterialet viser et dramatisk hopp akkurat i den perioden.

  • Hvilken type funksjon mener dere beskriver utviklingen best? Hvorfor?
  • Er det noe med datamaterialet som gjør det vanskelig å beskrive utviklingen ved hjelp av en funksjon?
  • Er det spesielle endringer i datamaterialet som er mer interessant? Hvilke endringer og hva tror du/dere årsaken kan være?

Elevene svarer på oppgave 3 og 4.

Sett av god tid til oppsummering på slutten av timen. La gjerne gruppene diskutere hva de har kommet fram til i de ulike oppgavene. Her vil hvilken funksjon som passer best eller funksjonsuttrykk være spennende ting å diskutere. Elevene må oppmuntres til å argumentere for funnene sine og stille kritiske spørsmål til egen og andres besvarelser. Hva er forskjellene og hva er likhetene? Hvilke funksjoner passer utviklingen/ hvilke passer ikke, og hvorfor? Videre må læreren legge til rette for at elevene ser sammenhenger mellom de matematiske ideene elevene utviklet i løpet av timen. Dette handler om å se likheter mellom elevenes løsningsmetoder og i selve argumentasjonen til elevene. Læreren må derfor stille elevene reflekterende spørsmål som får de til å beskrive likhetene og forskjellene.

Spørsmål 4 er til refleksjon. Her skal elevene diskutere verdien av å føre statistikk og bruke det de har lært i naturfagstimen når de argumenterer.

Ekstraoppgave

Hensikten med dette spørsmålet er å sette fokus på bioteknologen og hennes etiske utfordringer i arbeidet med å lage og ferdigstille en vaksine. Her er det ikke meningen at elevene skal lage en funksjon for utviklingen, men bruke prosentregning til å få en pekepinn på hvor mye effekt vaksine har. Hvor mye av datamaterialet elevene skal arbeide med her må vurderes ut ifra elevenes nivå og tid til rådighet. Hensikten er å se på vaksine som et hjelpemiddel til å bekjempe sykdom i et etisk perspektiv, der elevene må diskutere hva effekten faktisk blir med tanke på vaksinens effekt og farlige bieffekter som følge av en tidlig utviklet vaksine.

Relaterte læringsressurser

Filtrer etter: