Denne pedagogiske ressursen handler om ebola og er et tverrfaglig undervisningsopplegget i naturfag og matematikk.
I naturfagsdelen skal elevene undersøke hvordan vaksiner fungerer og risiko knyttet til vaksinering. I matematikkdelen skal elevene undersøke hvordan sykdommen ebola har rammet landene Guinea, Liberia og Sierra Leone ved å analysere datamateriale fremstilt med tabeller og grafer, og drøfte ulike årsaker til utviklingen.
Ressursen er bygget opp slik at matematikkdelen bygger på naturfagsdelen. Opplegget i naturfag bør derfor gjennomføres først.
I tillegg er det en film om en barnelege som forteller om sine erfaringer fra arbeidet i Sierra Leone:
Naturfagsdelen er hentet fra nettsiden: http://www.engagingscience.eu/no/ Der kan du også finne andre pedagogiske ressurser for naturfag.
Klimatoppmøte i skolen er ein gratis læringsressurs utvikla og dreve av Tekna, Teknologirådet og Klima- og miljødepartementet. Ressursen er laga som eit rollespel som simulerer eit toppmøte om global oppvarming og internasjonale klimaforhandlingar. Elevane deltek som representantar for delegasjonar frå ulike land, organisasjonar og bransjar, eller som journalistar. Rollane kan tenkjast å ha ulike yrke som er relevante i klimaforhandlingar: meteorolog, miljørådgjevar, politikar, journalist, forskar, geograf, samfunnsøkonom eller sivilingeniør (les meir om desse under «Aktuelle yrke» i venstremargen).
Rollespelet kan skape engasjement og gi auka kunnskap om klimaendringane og handlingsalternativ både lokalt og globalt. Gjennom opplegget får elevane auka kunnskap om klimautfordringar i ulike land, og må bruke dette til å diskutere handlingsalternativ. Dei må sette seg inn i andres situasjon og argumentere for dette i forhandlingane. Dei diskuterer utsleppsnivå, byrdefordeling, og korleis kvar og ein kan utgjera ein forskjell. Rollespelet kan bidra til å nå kompetansemål i naturfag, samfunnsfaga og norsk.
Klimatoppmøte i skolen finn du på klimamote.no.
Om Naturfag
Naturfag handlar om korleis verda er skrudd saman, frå ørsmå partiklar til enorme galaksar. Det handlar om korleis liv er fine samspel av lys, vatn, planter og dyr. Naturfag forklarer korleis menneskekroppen virkar, i mange komplekse system. Det fortel oss om jordas historie, og om artar som levde her før. Naturfag let oss undrast om alt vi enno ikkje veit om naturen, og om korleis vi kan prøve å finne det ut.
Naturfag handlar også om korleis det moderne samfunnet gjer bruk av den fysiske verda. Naturfag hjelper oss med å laga trygge tunnellar, og let oss forutseie korleis veret kjem til å bli. Det hjelper oss med å finne og behandle sjukdommar, men også med å unngå å bli sjuke. Naturfag fortel oss korleis vi kan bruke energien i vind, vatn, olje, sol og avfall. Og saman med andre fag, kan naturfag hjelpe oss fram mot ei berekraftig utvikling. Det finns med andre ord eit utal varierte yrkesmulegheiter innan naturfag. «Hva kan jeg bli med realfag» skal vise dei fram.
Viss ein ønskjer å finne ut meir om korleis ulike yrke gjer bruk av naturfag, kan desse sidene vera til hjelp:
Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap og holdninger på dette området.
Anvendelse av fagområdet Mangfold i naturen i ulike yrker
Det finnes mange yrker hvor en må ha god kunnskap om hvordan vi skal ta best mulig vare på naturen, og samtidig utnytte de ressursene naturen gir på en fornuftig og bærekraftig måte. Da kommer fagområdet Mangfold i naturen til sin rett. Noen yrkeseksempler finner du her:
For tips og informasjon om flere yrker innenfor realfag og Mangfold i naturen, gå inn på velgriktig.no
Hva gjør en fiskeinspektør i Mattilsynet?
Klima er endringer av vær over tid. De ulike delene av klimasystemet avhenger av og påvirker hverandre gjensidig. Klimaet har alltid endret seg, og mange faktorer, både naturlige og menneskeskapte, spiller inn. De siste 30–40 årene har vi sett at klimaet endrer seg raskere enn naturlige årsaker alene kan forklare, og vi har mange observasjoner på at det har skjedd en global oppvarming. FNs klimapanel er nesten helt sikre på at den viktigste forklaringen ligger i menneskelig aktivitet som fører til økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, og som bidrar til en forsterket drivhuseffekt.
Dette er en læringsressurs fra Kunnskapsfilm. I filmen møter vi en statsmeteorolog, en glaciolog og en klimaforsker, som alle jobber med klimasystemet. Ressursen inneholder også oppgaver til filmen, tilpassa læreplanen i aktuelle fag (se Mål og veiledning).
Vil du undervise i samarbeid med lokalt næringsliv? Se hvordan Ringstabekk skole og ingeniører i Sweco jobbet sammen om bærekraftig byutvikling, og se om du kan gjøre noe tilsvarende på din skole.
I undervisningsopplegget skulle elevene lage en tiårsplan for å gjøre sitt område til en bærekraftig og miljøvennlig bydel. De kombinerte ulik realfaglig kompetanse når de forsøkte seg som logistikksjef, energi og avfallsekspert, koordinator og økonomi og kostanalytiker i et elevprosjekt om bærekraftig byutvikling. De ulike ekspertene fra de ulike bydelene hadde kontinuerlige møter der elevene må bli enige om de beste løsningene for kommunen.
Rådgivere fra bedriften Sweco veiledet elevene gjennom prosjektperioden.
Dette er et undervisningsopplegg fra Lektor2. Les mer om opplegget her.
Elevene har sommerjobb ved Geologisk museum og reiser rundt i verden sammen med dinosaurforsker Jørn Hurum. Underveis lærer de om dinosaurer, geologiske tidsperioder, evolusjon og fossildannelse. De får også innblikk i hvordan forskere arbeider i felt og laboratorium.
Dette læringsressursen ligger på viten.no, og du finner programmet her.
Hva gjør en biolog hos havforskningsinstituttet?
