Mulegheiter med kjemi: Bruk av plast i samfunnet

Denne filmsnutten viser eksempel på korleis kjemi blir bruka i samfunnet. Den tek for seg ulike typar plast og syntetiske fibrar, og korleis desse inngår i oppbevaring av mat, klesproduksjon, trygg og effektiv transport av vatn, og overflatebehandling av bygningar og transportmiddel. Filmen konkluderer med at kjemi er kreativt, inspirerande, og viktig for å bygge framtida og møte verdas behov.

Filmen kan brukast som appetittvekkar til arbeid med fenomener og stoffer, eller i samband med materialbruk i teknologi og design. Den kan også vera ein del av informasjon om kva kjemi handlar om til elevar som så langt berre har opplevd naturfag som fellesfag, der kjemi inngår saman med fysikk, biologi, geofag og teknologi.

Filmen har norsk tekst, men finns også på andre språk. Den er ein av mange filmar om ulike mulegheiter innanfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Du finn fleire filmar i serien på youtube-sida til produsenten EPCA (European Petrochemical Association) (hyperlink) https://www.youtube.com/user/EPCAnetwork/videos

Næringsmiddelteknolog

I dette undervisningsopplegget får elevene jobbe med ulike stoffer i mat, drikke og andre husholdningsartikler. De skal måle surhetsgrad i ulike drikkevarer, ta bilder av merkede husholdningsartikler i hjemmet, og sortere disse etter egenvalgte kriterier. De lærer om miljøgifter og faren ved at slike tas opp i næringskjeden og kan utsette oss for helseskader. I tillegg får de innblikk i næringsmiddelteknologens rolle i å sikre trygg mat som er bra for oss.

La elevene se introduksjonsfilmen. Spørsmålene på slutten av filmen kan gjerne tas opp i plenum allerede i starten, men er også tenkt som hjelpsomme til oppsummering etter at hele opplegget er gjennomført.

Naturfag

Om Naturfag

Naturfag handlar om korleis verda er skrudd saman, frå ørsmå partiklar til enorme galaksar. Det handlar om korleis liv er fine samspel av lys, vatn, planter og dyr. Naturfag forklarer korleis menneskekroppen virkar, i mange komplekse system. Det fortel oss om jordas historie, og om artar som levde her før. Naturfag let oss undrast om alt vi enno ikkje veit om naturen, og om korleis vi kan prøve å finne det ut.

Naturfag handlar også om korleis det moderne samfunnet gjer bruk av den fysiske verda. Naturfag hjelper oss med å laga trygge tunnellar, og let oss forutseie korleis veret kjem til å bli. Det hjelper oss med å finne og behandle sjukdommar, men også med å unngå å bli sjuke. Naturfag fortel oss korleis vi kan bruke energien i vind, vatn, olje, sol og avfall. Og saman med andre fag, kan naturfag hjelpe oss fram mot ei berekraftig utvikling. Det finns med andre ord eit utal varierte yrkesmulegheiter innan naturfag. «Hva kan jeg bli med realfag» skal vise dei fram.

Viss ein ønskjer å finne ut meir om korleis ulike yrke gjer bruk av naturfag, kan desse sidene vera til hjelp:

Astronauthelse

Korleis blir kroppen til ein astronaut påvirka av å vera på den internasjonale romstasjonen (ISS)? Kva må astronautane passe på for å halde seg friske på ISS? Desse spørsmåla skal vi prøve å få svar på i dette undervisningsopplegget som ligg på naturfag.no.

Opplegget knyttar det særegne tilveret på ISS til korleis kroppen fungerer. Det tek for seg vektløyse og fritt fall, og ser for eksempel på kvifor astronautane kan bli kvalme på grunn av romsjuke. Elevane får utforske balansesansen og sirkulasjonssystemet, og dei får jobbe med korleis musklar og skjelett er bygd opp og virkar. Samtidig får elevane innblikk i livet som astronaut, og dei får sjå at folk som jobbar med fysiologi er viktige samarbeidspartnarar for astronautar.

Undervisningsopplegget inneheld blant anna praktisk utforskande arbeid, skriving av korte tekstar, og filmsnuttar som viser livet på ISS. Ressursen er delt inn i fleire delar som kan brukast kvar for seg. I tillegg til kompetansemål i naturfag, kan opplegget også egne seg til kompetansemål i kroppsøving (sjå Mål og veiledning).

Du finn ressursen på naturfag.no her.

Læringsressursen er utvikla av Abdul Basit Mohammad ved CIRiS (Centre for Interdisciplinary Research in Space).

Fenomener og stoffer (8.-10. trinn)

Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet.

Anvendelse av fagområdet Fenomener og stoffer i ulike yrker

Mange ulike fagdisipliner, særlig innenfor fysikk, kjemi og geofag,  inngår i området Fenomener og stoffer. Her er yrkesmulighetene mange, du kan blant annet bli:

For tips og informasjon om flere yrker innenfor realfag og Fenomener og stoffer, gå inn på velgriktig.no

 

Satellitten

AISSat-1 er en norsk satellitt som overvåker skipstrafikken i norske farvann. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex og Kystverket. Vi ser på hvordan satellitten er bygd opp, hvordan den samler inn data, og hvordan data brukes. Dette prosjektet er en norsk romsuksess og har satt Norge på verdenskartet når det gjelder romforskning.

Om produksjonen

Filmserien lages av Snöball Film. Filmene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Satellittfilmen er i tillegg delfinansiert av Norsk Romsenter, Kystverket og Kongsberg Seatex.

Lektor2: Jakta på eplejuice som ikkje skadar tennene

Samarbeid med den lokale tannklinikken i jakta på ein eplejuice som ikkje skadar tennene. Sjå korleis elevar på Kongerød ungdomsskole undersøkte syrenivå i drikkke, og lærte om syreskader på tennene hos Skien tannklinikk. Finn ein vri som passar til din skule og ditt lokalmiljø.

Dette er eit undervisningsopplegg frå Lektor2. Les meir om opplegget her.

Sjå rettleiing og erfaringar frå prosjektet på Lektor 2 sine sider.

Læreplan i naturfag
Etter 10. årstrinn
Forskerspiren
Kropp og helse
Fenomener og stoffer